Når maten smaker best – om kunsten å lage mat ute
Det finnes noe helt spesielt med mat tilberedt under åpen himmel. Kanskje er det kombinasjonen av frisk luft, fysisk aktivitet og den primitive gleden ved å lage mat over åpen ild. Eller kanskje handler det om at vi senker terskelen for hva som kvalifiserer som en fantastisk måltidopplevelse når vi er ute i naturen. Uansett grunn har jeg gjennom mange år med overnattinger i skog og fjell lært at matlaging under åpen himmel ikke trenger å være komplisert for å være minneverdig.
Jeg husker mitt første mislykkede forsøk på å lage pasta på primus. Vannet kokte over, flammen sluknet, og jeg endte opp med halvkokt pasta og tomt gasspatron. Den kvelden spiste jeg knekkebrød med kaviar og jurket meg inn i sovepose med en lærdom: matlaging under åpen himmel krever annen tilnærming enn kjøkkenbenken hjemme. Det handler ikke om å gjenskape restaurantopplevelsen, men om å finne enkle løsninger som gir maksimal smak med minimal innsats.
Når du overnatter ute, blir maten plutselig viktigere enn den vanligvis er. Den er drivstoff, men også trøst, glede og sosial samlingspunkt rundt bålet. En varm kopp suppe etter en lang dag i regn kan være forskjellen på et godt og et dårlig minne fra turen. Samtidig må matlagingen være praktisk gjennomførbar – du har begrenset plass, vekt og ressurser å forholde deg til.
I denne artikkelen skal jeg dele erfaringene mine fra utallige netter under åpen himmel. Vi går gjennom alt fra grunnleggende utstyr og sikkerhet til konkrete oppskrifter og smarte teknikker som fungerer i praksis. Målet er at du skal føle deg trygg på å lage god mat, uansett om du sover i telt, lavvo eller under bare stjernehimmelen.
Grunnleggende utstyr for matlaging på tur
La meg starte med det viktigste: du trenger ikke et fullt utstyrt feltutekjøkken for å lage god mat ute. Tvert imot er det ofte slik at mindre er mer. Hvert ekstra gram teller når du skal bære utstyret på ryggen, og enkle løsninger er ofte de mest pålitelige.
Varmekilde – hjertet i turmatlagingen
Valget av varmekilde påvirker alt annet. Jeg har prøvd de fleste alternativene gjennom årene, og hver har sine styrker og svakheter.
En
primusbrenner er min favoritt for turer hvor jeg vet jeg skal bruke den hver dag. Den er pålitelig, rask og effektiv. Med ett trykk får du kontrollert varme som gjør det enkelt å justere temperaturen mens du lager mat. Gassbrenner fungerer ned til cirka minus 10 grader, mens bensinbrennere takler mye kaldere temperaturer. Ulempen er at du må bære drivstoff, og tomme patroner må fraktes hjem som avfall.
For lengre ekspedisjoner eller vintercamping sverger mange til
flerliterbrenner (multidrivstoffbrenner). Den kan gå på bensin, parafin eller til og med diesel, noe som gir fleksibilitet hvis du skal ut i virkelig avsidesliggende områder. Jeg har brukt Optimus Polaris gjennom flere vinterturer, og selv ved minus 20 grader starter den pålitelig. Ulempen er vekten og at den krever mer vedlikehold.
Bål er selvsagt det mest primitive og romantiske alternativet. Ingenting slår smaken av mat tilberedt over åpen ild, og et bål gir varme og hygge utover selve matlagingen. Men det krever også mer arbeid, fungerer dårlig i vått vær, og er forbudt mange steder. Jeg bruker fortsatt bål når forholdene ligger til rette, men har alltid en backup varmekilde.
Et mer sjeldent alternativ jeg har begynt å sette pris på er
Esbit-koker med tørrbrensel. Den er lett som en fjær og fungerer selv i ekstreme forhold, men koker vannet sakte og gir begrenset varmeeffekt. Perfekt som nødløsning eller for minimalistiske soloturer hvor hver gram teller.
Kokekar og redskaper
Her blir det fort forvirrende med alle valgene som finnes, så la meg dele det som faktisk fungerer i praksis.
En
kokekar på 1-1,5 liter er perfekt for solopadling eller korte turer. Den rommes i en smartpakket kokekar-set hvor primusbrenneren får plass inni, og det er stort nok til både å koke vann til kaffe og lage et måltid. Aluminium er lettest, men titan er mer holdbart og reagerer ikke med sur mat. Jeg foretrekker faktisk god gammeldags stål til de fleste formål – det tåler alt og spriker ikke i prisen.
For grupper eller lengre turer trenger du
minst to kokekarer. Én på 2-3 liter til hovedrett, og én mindre til vann, varme drikke eller tilbehør. Sett med stablekokekarer er praktisk fordi de tar minimal plass.
Når det kommer til redskaper, holder jeg det brutalt enkelt:
– Én
spade (helst med lang håndtak som dobler som serveringsredskap)
– Én
skarp kniv i slire
– Én
kopp per person (isolerte termokopper er gull verdt)
–
Skjærebrett (et lite plastbrett som veier nesten ingenting)
Jeg ser mange som drar med seg komplette bestikksett, men ærlig talt: en skje og en kniv løser det meste. Det fine med matlaging under åpen himmel er at vi ikke trenger å følge bordskikkregler fra salongen.
Tilleggsutstyr som gjør livet enklere
Det finnes noe utstyr som ikke er strengt nødvendig, men som jeg ikke vil være foruten lenger. Et
vindskjerm rundt brenneren spar utrolig mye drivstoff og tid, spesielt i vær. Jeg har laget meg en enkel variant av aluminiumsfolie som brettes ut og festes med noen pinner.
En
lighter og vanntette fyrstikker som backup har reddet mange måltider. Jeg pakker alltid fyrstikkene i en liten plastpose, selv om de hevder å være vanntette.
Stålull er mitt hemmelige våpen for oppvask. Ett lite nøste tar ingen plass og får bort det meste av fastbrent mat. Sammen med litt såpe eller bare varmt vann gjør det jobben.
Jeg har også begynt å ta med en
liten gryte-gripper i silikon. Før brant jeg fingrene med jevne mellomrom på varme kokekar, men denne vesle dingsen veier 20 gram og har spart meg for mange sår.
Planlegging og menyvalg for ulike turtyper
Den største forskjellen på mislykket og vellykket turmat ligger ikke i oppskriftene, men i planleggingen. Jeg har lært dette på den harde måten ved å stå uten mat dagen før hjemreise, eller ved å dra med alt for mye som endte som unødig vekt på ryggen.
Korte turer (1-2 netter)
På korte weekendturer har jeg råd til å ta med meg fersk mat som ikke trenger omfattende forberedelser. Dette er gyllen mulighet til å nyte noe bedre enn tørket turmat uten å bekymre seg for holdbarhet.
Første kvelden lager jeg gjerne noe jeg har forberedt hjemme. En
ferdig marinert kylling pakket i vakuum holder seg fint til kvelds om morgenen. Det samme gjelder
ferske grønnsaker som paprika, løk og squash. Pakket riktig i en plastboks tåler de en dag i sekken uten problemer.
Andre dagen kan jeg fortsatt bruke ferske ingredienser som egg og bacon til frokost. For middagen går jeg over til noe mer holdbart som pasta med saus på boks eller pose, eller en god gryterett med hermetikk og ris.
Det fine med korte turer er friheten til å eksperimentere. Jeg tar gjerne med noen luksusråvarer som frisk parmesan, et godt brød eller kanskje en god pølse til kvelds. Vekten er ikke kritisk når jeg kun skal gå noen timer inn til leirplassen.
Lengre ekspedisjoner (3-7 dager)
Når turen strekker seg over flere dager, må jeg tenke annerledes. Holdbarhet og vekt blir avgjørende faktorer. Her er min standard tilnærming:
Dag 1-2 bruker jeg fortsatt friske råvarer som beskrevet over. Fra dag 3 går jeg over til
tørket mat, hermetikk og holdbare råvarer. Pasta, ris, couscous og instant-nudler utgjør grunnmuren. Til dette kommer hermetiske produkter som tunfisk, makrell, kjøttboller og bønner.
Jeg har utviklet et system hvor jeg pakker hver middag i egne poser merket med dag og innhold. Det sparer tid på leirplassen og sikrer at jeg ikke går tom for essensielle ingredienser.
Frokost holder jeg enkelt: havregrøt med rosiner og kanel, eller rugbrød med pålegg som holder seg. Mange spiser bare müslibar om morgenen, men jeg trenger noe varmt i magen før en lang dag.
Lunsj er alltid kald mat – wraps, knekkebrød, tørket kjøtt, ost, nøtter og sjokolade. Dette spiser jeg underveis uten å bruke tid på å lage bål eller fyre opp primussen.
Vinterekspedisjoner og ekstreme forhold
Matlaging under åpen himmel om vinteren fortjener en egen kategori. Når temperaturen stuper under null, endres alt. Vannet fryser, fingrene blir numme, og kroppen brenner kalorier i et voldsomt tempo.
På vintercamping tar jeg med mat med høyt energiinnhold:
fett og protein blir viktigere enn på sommerturer. Jeg øker fettinnholdet i alle måltider ved å tilsette smør, olje eller fettsaus. En gryte med ris og makrell får en solid klatt smør oppå, og kakao lages med ekstra melkepulver.
Drikke er kritisk om vinteren. Jeg bruker mye tid på å smelte snø til vann, noe som krever overraskende mye drivstoff. En effektiv teknikk er å alltid ha litt vann i bunnen av kokekarret før jeg fyller på snø – det smelter mye raskere.
Varme måltider blir livsviktige. Jeg spiser varmt tre ganger daglig om vinteren: havregrøt om morgenen, varm suppe eller nudler til lunsj, og en solid middag med mye kalorier. Det handler ikke bare om næring, men om å holde kroppstemperaturen oppe.
Teknikker for effektiv matlaging ute
Gode oppskrifter er én ting, men teknikken avgjør om måltidet blir vellykket eller en frustrasjon. La meg dele noen erfaringer som har gjort matlagingen enklere gjennom årene.
Vannkoking – grunnlaget for det meste
Overraskende mye av turmat baserer seg på kokt vann. Pasta, ris, instant-nudler, dehydrert mat, kaffe, te – alt starter med å få vannet til å koke effektivt.
Mitt viktigste tips:
bruk mindre vann enn du tror. Mange koker altfor mye vann og kaster bort både tid og drivstoff. Til en porsjon pasta holder det med 5-6 dl vann, ikke en full liter. Vannet koker raskere, og du sparer verdifulle minutter når du er sulten og sliten.
Lokk er ikke valgfritt – det er obligatorisk. Et kokekar uten lokk bruker dobbelt så lang tid og dobbelt så mye drivstoff. Jeg har sett folk vente i 15 minutter på at vann skal koke uten lokk i kuling. Ikke vær den personen.
Start med
lunket vann hvis du har mulighet. På sommeren setter jeg gjerne ut en vannflaske i solen noen timer før matlaging. På vinteren kan jeg varme opp snø ved å ha en pose inne i jakka. Hver grad vanntemperatur du starter med sparer tid og gass.
Når vannet koker,
skru ned flammen. De fleste primuser står på full guffe hele tiden, men når vannet først koker trenger du bare å holde det i kok, ikke få det til å eksplodere. Halvparten av effekten holder ofte.
Engryte-metoden
Dette er mitt absolutte favorittprinsipp for matlaging under åpen himmel: alt i én gryte. Mindre oppvask, enklere logistikk, færre muligheter for feil.
La meg gi et konkret eksempel:
pasta carbonara på tur. Hjemme lager du sausen separat, koker pastaen i en stor kjele, og mikser det sammen på tallerkenen. Ute i telt gjør jeg det slik:
1. Kok pastaen i minimal mengde vann (det blir stivelsesrikt, perfekt til sausen)
2. Hell av mesteparten av vannet (drikk det – det er næringsrikt)
3. Tilsett bacon-bits eller tørket skinke rett i gryten
4. Rør inn egg (fersk eller eggpulver) og revet parmesan
5. La resvarmen lage sausen mens du rører
Alt skjer i samme kokekar, og resultatet er like godt som hjemmelaget carbonara. Dette prinsippet fungerer for utrolig mange retter.
Forvarming og isolering
En teknikk jeg har blitt mer og mer bevisst på er å
bruke isolering aktivt. Når jeg lager mat som skal trekke – som couscous, instant-nudler eller dehydrert turmat – pakker jeg inn kokekarret i isolerende materialer mens det trekker.
Min favoritmetode er å bruke et godt turkle eller en dunjakke. Sett kokekarret oppi dunjakka, brett den rundt og la maten trekke i 10-15 minutter. Den holder varmen perfekt, og jeg sparer drivstoff fordi jeg ikke trenger å la flammen stå på.
Samme prinsippet bruker jeg for
varme drikker. Kaffe eller te blir satt til trekk, pakket inn, og holdes varm mye lenger enn du skulle tro. På kalde kvelder er dette gull verdt.
Noen investerer i spesialiserte cozy (isolerende overtrekk til kokekar), men jeg får samme effekt med utstyr jeg uansett har med.
Krydring og smak
Her er en hemmelighet mange overser:
krydder veier ingenting og tar minimal plass. Likevel er det forskjellen på kjedelig og smakfull mat.
Jeg har laget meg et lite kryddersett i små plastbokser:
– Salt og pepper (selvfølgelig)
– Hvitløkspulver eller tørket hvitløk
– Chiliflak eller cayennepepper
– Tørket urter (basilikum, oregano eller timian)
– Buljongterninger eller smakstilsetninger
– Soyasaus i små porsjonsposer
Dette lille settet tar kanskje 50 gram og 5 cm
3 plass i sekken, men forvandler en flat pasta til et måltid med karakter. Hvitløk og chili redder selv den kjedeligste instant-nuddelretten.
Tørket løk er også undervurdert. Den rehydreres fort i varmt vann og gir smak uten at du må bære fersk løk som tar plass og lukter i sekken.
Konkrete oppskrifter som fungerer i praksis
Nok teori – la oss se på konkrete måltider som faktisk fungerer når du sitter ved bålet eller står ved primussen med knurrende mage.
Frokost: Energi til dagen som kommer
Klassisk havregrøt (200 kalorier/100g, 2 porsjoner)
Ingredienser:
– 2 dl havregryn
– 5 dl vann (eller melk hvis du har)
– 1 ss sukker eller honning
– 1 klype salt
– Rosiner, tørket frukt eller nøtter etter smak
– Kanel
Fremgangsmåte:
Kok opp vannet med salt. Hell i havregrynene og rør mens det koker opp igjen. Senk varmen og la det putre i 3-4 minutter under omrøring. Tilsett sukker, rosiner og kanel. La det stå med lokk på i noen minutter før servering.
Min variant: Jeg blander gjerne i tørket melk (melkepulver) i vannet før koking – det gir mer metthet og smaker bedre. På vintercamping dobler jeg mengden og tilsetter ekstra smør for kalorier.
Engelsk frokost (camping-versjon)
Ingredienser per person:
– 2 egg
– 100g bacon eller pølse
– 1 tomat
– 1/2 boks bakte bønner
– Brød til servering
Fremgangsmåte:
Stek bacon eller pølse først i en stekepanne (eller kokekar som fungerer som stekepanne). Legg til side. Stek egget i fettresterne. Varm bønner i samme kokekar. Server alt sammen med brød.
Dette er kanskje den mest luksuriøse campingfrokosten jeg lager, og jeg forbeholder den til helger eller spesielle anledninger. Den tar tid, men tilfredsstillelsen er enorm.
Lunsj og mellommåltider
Lunsj på tur handler om
å holde energien oppe uten å bruke for mye tid. Her er mine go-to alternativer:
Wraps med makrell og salat: Pack tortilla-lefser (holder seg i dager), en boks makrell i tomat, et lite hode salat og majones på tube. Smør majonesen på lefsen, legg på salat og makrell, rull sammen. Enkelt, godt og gir solid energi.
Knekkebrød-kombo: Jeg har alltid med et utvalg pålegg som holder seg: kaviar, leverpostei på tube, tørket salami, ost i folie, og peanøttsmør. Kombinasjonen gir variasjon dag etter dag.
Instant-nudelsuppe: På kalde dager eller når jeg trenger varme i kroppen, lager jeg en rask nudelsuppe. Kok vann, hell over nudlene, la det trekke i 5 minutter. Tilsett tørket grønnsaker eller et egg hvis jeg har.
Middag: Etter en lang dag
One-pot pasta primavera (3 porsjoner)
Ingredienser:
– 300g pasta (penne eller fusilli)
– 1 boks hermetiske tomater
– 1 ss tørket løk
– 1 ts hvitløkspulver
– Tørket paprika eller grønnsaker
– 1 buljongterning
– Revet ost til topping
– Olivenolje
– Salt, pepper, basilikum
Fremgangsmåte:
Kok opp 6-7 dl vann med buljongen. Tilsett pasta og kok til den nesten er ferdig (8-9 minutter). Hell i tomatene, tørket løk og grønnsaker. La det putre i 3-4 minutter til væsken tykner. Tilsett hvitløk, krydder og et dryss olje. Topp med ost.
Dette er min mest lagde turrett. Den krever minimal innsats, smaker fantastisk, og alle elsker den. Varianten med tilsatt makrell eller tunfisk gir ekstra protein.
Rask currygryte (2 porsjoner)
Ingredienser:
– 1 pose instant-ris eller couscous
– 1 boks kokosmjølk
– 1 boks kikerter eller linser
– 1 ss currypaste (ta med i liten beholder)
– Tørket grønnsaker
– 1 buljongterning
– Soyasaus
Fremgangsmåte:
Varm kokosmjølken i gryten og rør inn currypasten. Tilsett kikerter, tørket grønnsaker og buljong. La det småkoke i 10 minutter. Tilsett ris eller couscous, slå av varmen og la det trekke i 10 minutter med lokk på. Smak til med soyasaus.
Denne retten imponerer alltid. Den smaker kompleks og interessant, men er latterlig enkel å lage. Kokosmjølk i boks holder seg i uker uten kjøling.
Backcountry risotto (2 personer)
Ingredienser:
– 2 dl rundkornet ris
– 1 boks sopp (sjampinjong eller kantarell)
– 50g tørket kjøtt eller bacon-bits
– 1 buljongterning
– Revet parmesan eller hjemmelaget «parmesan» (melkepulver + salt)
– Smør
– Hvitvin (valgfritt, men heist)
Fremgangsmåte:
Stek kjøttet i smør i gryten. Tilsett ris og stek i 1 minutt. Hell i sopp med væske og buljong oppløst i 5 dl vann. La det småkoke under omrøring til risen er mør (15-20 minutter). Tilsett mer vann underveis om nødvendig. Rør inn ost og smør før servering.
Ja, dette krever mer oppmerksomhet enn andre turretter, men på en ledig kveld med god tid er det verdt innsatsen. Følelsen av å spise risotto i telt er ubeskrivelig.
Grillet fisk over bål
Hvis du er nær vann og kan fiske, eller har med deg fersk fisk første dagen, er dette den ultimate campingretten.
Fremgangsmåte:
Rens fisken og krydre innsiden med salt, sitron (hvis du har) og ferske urter. Pakk hele fisken i aluminiumsfolie med litt smør. Legg den rett i glørne eller på et grillgitter over bålet. Stek i 10-15 minutter avhengig av størrelse, snu halvveis. Fisken er ferdig når kjøttet flaker lett.
Denne metoden krever minimalt med utstyr og gir maksimal smak. Jeg har laget alt fra ørret til makrell på denne måten, og det fungerer hver gang.
Desserter og søtt
Mange hopper over dessert på tur, men jeg mener noen søtt til slutt løfter hele måltidsopplevelsen.
Bannana boats: Skjær en banan på langs uten å skjære helt gjennom. Fyll åpningen med sjokoladebiter. Pakk i folie og legg i glørne i 5 minutter. Spis med skje direkte fra skallet.
S’mores (amerikansk klassiker): Rist marshmallows over bålet til de er gylne. Klem dem mellom to kjeks sammen med en bit sjokolade. Enkelt, søtt, barnlig gøy.
Varm sjokolademousse: Bland sjokoladepulver med litt vann til en tykk masse. Tilsett piskede melkepulver blandet med kaldt vann. Rør godt. Det blir ikke klassisk mousse, men en fyldig sjokodradedrikk som stiller søtsuget.
Mat fra lokale ressurser
En dimensjon av matlaging under åpen himmel som virkelig beriker opplevelsen, er å utnytte det naturen byr på rundt deg. Dette krever kunnskap og respekt, men gir en dypere følelse av tilhørighet til stedet du besøker.
Plukking av bær, urter og sopp
Norge er velsignet med allemannsretten, som gir oss lov til å plukke ville bær og sopp. På sensommeren og høsten er dette gull for turmenyen.
Blåbær er kanskje det enkleste. De vokser over hele landet og er lette å kjenne igjen. En håndful blåbær i havregrøten om morgenen eller som snacks underveis er både næringsrikt og deilig. Jeg har en liten plastkopp hengende på sekken som jeg fyller underveis når jeg går gjennom blåbærskog.
Multer er vanskeligere å finne, men gull verdt. På myrer i Trøndelag og Nord-Norge står de modne i juli-august. Noen multebær med en klatt rømme (fra pulver) er dessert i verdensklasse.
Sopp krever mer kunnskap. Jeg plukker bare arter jeg er 100% sikker på: Karl Johan, kantarell, og rørsopp. Disse tre er lette å identifisere og har ingen dødelige likninger. En fersk Karl Johan stekt i smør over bålet er mat som koster 500 kroner på restaurant, men er gratis i skogen.
Urter som ramsløk (vår), brennesle (hele sesongen) og kvann (sensommer) kan berike måltidene. Brennesle fungerer akkurat som spinat når den er kokt, og ramsløk gir fantastisk smak til pasta og gryter.
Et viktig prinsipp:
plukk bare det du er sikker på, og bare det du skal bruke. Aldri eksperimenter med ukjente sopper eller planter. Det er bedre å gå glipp av en matildare enn å tilbringe natten med matforgiftning i telt.
Fiske og primitiv matlaging
Ferskvannsfiske fra brent eller strand er både avslappende aktivitet og potensial middag. Med enkelt utstyr – en liten spinnestang eller handfisk – kan du berike turmenyen betydelig.
Øret på bålet er den mest primitive og tilfredsstillende måten å tilberede fisk på. Rens fisken, krydre med salt, og stek den på en pinne eller flat stein ved glørne. Smaken er uovertruffen.
En annen metode jeg er blitt glad i er
fisk i clay (leire). Pakk fisken i store blad (skjørbuksurt fungerer), dekk hele pakken med våt leire, og legg den i glørne. Etter 20-30 minutter knuser du leirskallet, som tar med seg skjellene. Inni ligger perfekt dampkokt fisk.
Sikkerhet og praktiske hensyn
Matlaging under åpen himmel er ikke farlig, men det krever bevissthet rundt noen viktige punkter. Gjennom årene har jeg lært – noen ganger på den harde måten – hva som må tas på alvor.
Brannsikkerhet ved bålplassen
Åpen ild krever respekt. Jeg har sett alt for mange som ikke tar dette seriøst nok. Før du tenner bål, sjekk alltid:
–
Er det tillatt? Fra 15. april til 15. september er det ofte bålforbruk i skog og mark. Sjekk lokale regler.
–
Er bakken trygg? Fjern all tørr vegetasjon i en radius på minst 2 meter. Ned til mineral jord.
–
Har du slokningsmateriell? Vann, spade eller sand må være tilgjengelig.
–
Står bålet stabilt? Kokekar full av kokende vann som velter er både branfare og skaderisiko.
Min regel:
Jeg forlater aldri bålet før det er helt slokket og kaldt. «Kaldt nok til å holde hånden på» er riktig test. Dette er ikke overkill – det er nødvendig.
Ved bruk av primus eller annen åpen flamme inne i telt eller lavvo:
Ventilasjon er livsviktig. Kullosforgiftning er en reell fare. Jeg åpner alltid ventiler eller døråpning når jeg lager mat, selv om det er kaldt. Livet er viktigere enn komforten.
Matvaresikkerhet og hygiene
Ute i naturen har vi ikke kjøleskap, rennende vann eller moderne sanitærfasiliteter. Det betyr ikke at vi kan ignorere hygiene.
Håndvask før matlaging er ikke valgfritt. Jeg bruker håndsprit (tar minimal plass) eller vasker hendene grundig med såpe og vann. Diaré på tur er ikke noe jeg ønsker å oppleve igjen.
Vannkvalitet er kritisk. Jeg drikker aldri vann fra bekker eller innsjøer uten å koke det først, uansett hvor rent det ser ut. Giardia og andre parasitter er usynlige. Vann som skal drikkes kaldt filtrerer jeg gjennom vannfilter eller bruker klorineringstabletter.
Oppbevaring av mat: I områder med bjørn (sjeldent i Norge, men relevant andre steder) må all mat henge i tre eller oppbevares i bjørnesikre bokser. I Norge er det mer aktuelt å beskytte maten mot kråker, måker og mus. En godt lukket matpose heist i tre fungerer fint.
Ferske råvarer må brukes raskt. På varme sommerdager holder kjøtt seg maksimalt én dag uten kjøling. Jeg bruker kjøttprodukter første kvelden og går over til hermetikk deretter.
Vann og væskeintak
Dehydrering er en undervurdert risiko, spesielt når du er fysisk aktiv. Jeg drikker minimum 3 liter væske daglig på tur, mer i varmt vær eller ved høy intensitet.
Varme drikker er ikke bare hyggelig, men fysiologisk viktig. De bidrar til væskebalansen og hjelper kroppen med å regulere temperaturen. Om vinteren er varme drikker direkte livreddende.
Min strategi:
Kok alltid mer vann enn du trenger til måltidet. Det ekstra vannet fyller jeg på termokanne eller vannflasker som isoleres i sekken. Da har jeg varmt vann til kaffe, te eller suppe uten å måtte fyre opp primussen på nytt.
Oppvask og Leave No Trace
Dette avsnittet kan virke kjedelig, men det er faktisk kritisk viktig både for naturen og for neste persons opplevelse av stedet du besøker.
Effektiv oppvask med minimale ressurser
Oppvask ute handler om å være effektiv med begrensede ressurser. Jeg bruker denne metoden:
1.
Skrap først: Fjern alle matrester med papir, pinner eller fingre før du bruker vann.
2.
Varm vann: Varm opp vann til oppvask. Varmt vann løser fett mye bedre enn kaldt.
3.
Minimal såpe: Bruk såpe sparsommelt, og velg miljøvennlig variant. Ofte holder varmt vann og stålull.
4.
Skyll langt fra vannkilde: Minst 50 meter fra bekk eller innsjø. Såperester skal ikke havne i vassdrag.
5.
La det lufttørke: Håndklær blir fort fuktige og illeluktende. Luft-tørking fungerer utmerket.
Et tips:
Spis direkte fra kokekarret hvis du er alene. Da trenger du bare vaske ett kar istedenfor både grytte og tallerken. Det er ikke finere enn å spise direkte fra pakken med ost heller – det er praktisk.
Leave No Trace-prinsippene
Som en del av
SeaChange sitt arbeid med bærekraftig friluftsliv, er Leave No Trace-prinsippene fundamentale:
Matrester: Alle matrester skal pakkes med hjem. Selv «biologisk nedbrytbare» rester som appelsinskall eller eggskal tar måneder å bryte ned og tiltrekker seg dyr som endrer sine naturlige mønstre.
Oppvaskvann: Hell aldri oppvaskvann direkte i bekker eller innsjøer. Selv miljøvennlig såpe påvirker vannkvaliteten. Spred oppvaskvannet over et stort område minst 50 meter fra vannkilder.
Forbrenning av søppel: Brenn aldri søppel i bålet. Plastikk, folie og emballasje brenner ufullstendig og etterlater giftige rester. Alt søppel pakkes med hjem.
Jeg bruker en egen søppelpose som henger på utsiden av sekken. Den tømmes når jeg kommer til sivilisasjon. Ja, det betyr at sekken lukter litt rart de siste dagene, men det er prisen for å være et ansvarlig menneske i naturen.
Tilpasning til vær og sesong
Naturen endrer seg dramatisk med årstidene, og matlagingsstrategien må følge med. Det jeg gjør i juli fungerer ikke i januar.
Sommercamping
Sommeren er matlagingens høysesong under åpen himmel. Lang dager, mild temperatur, og et rikt utvalg av ferske råvarer gjør alt enklere.
Fordeler: Jeg kan ta meg tid til å lage mer komplekse måltider. Vann fryser ikke i dunkene om natten. Bål-matlaging er praktisk og hyggelig. Ferskvarer holder seg lenger.
Utfordringer: Mat kan bli dårlig raskere i varmen. Insekter (mygg, maur) er plagsomme rundt matlagingen. Bålforbudet fra 15. april til 15. september begrenser mulighetene mange steder.
Min sommerstrategi: Jeg utnytter lange kvelder til å lage mat i ro og mak. Grilling over bål (hvor tillatt) eller lavt og lenge simring av gryteretter. Ferske grønnsaker og salater har en plass i menyen som de ikke kan ha andre årstider.
Høstcamping
Høsten er min favoritt-sesong for matlaging under åpen himmel. Temperaturen er behagelig, myggene borte, og naturen gir rik tilgang på bær og sopp.
Høst-spesialiteter: Nå er det tid for å utnytte naturens gaver. Sopp (Karl Johan, kantarell), bær (tyttebær, blåbær sent på sesongen), og nøtter kan berike måltidene betydelig.
Jeg lager gjerne
sopp-risotto med fersk Karl Johan funnet samme dag, eller
pannekaker med blåbær til frokost. Dette er matlaging som virkelig knytter deg til landskapet du besøker.
Forberedelse til vinter: Høsten er også tid for å teste ut utstyr og teknikker som skal fungere om vinteren. Jeg sjekker om soveposen holder deg varm nok, om primussen fungerer ved lavere temperaturer, og om mat-planleggingen min gir nok energi.
Vintercamping
Vintercamping er matlagingens Champions League. Alt blir hardere, tregere og mer energikrevende.
Kaloriske behov: Om vinteren brenner kroppen enormt mange kalorier bare på å holde kroppstemperaturen. Jeg øker kaloriinntaket med 30-50% sammenlignet med sommerturer. Fett blir viktigere enn karbohydrater.
Snøsmelting: Det mest tidkrevende aspektet av vintercamping er å skaffe vann. Snø er overraskende ineffektivt – det gir minimalt med vann og krever mye energi å smelte. Min metode:
– Start alltid med litt vann i bunnen av gryten
– Fyll på snø gradvis mens den smelter
– Bruk ren, kompakt snø (ikke pulversnø)
– Smelt mer enn du tror du trenger – det tar tid
Mat som fungerer om vinteren:
– Fettrikt: Supper med ekstra smør/olje, kaloridrikker med melk
– Varmt: Minimum tre varme måltider daglig
– Enkelt: Komplekse retter med mange steg er frustrerende med numne fingre
Jeg har lært å
forenkle vinteren menyen. Instant-grøt om morgenen, varme drikker og kalori-tette snacks i løpet av dagen, og en enkel one-pot gryte om kvelden. Dette holder meg mett og varm uten å bruke all kveldstid på matlaging.
Spesielle dietter og kosthold
Flere har spesielle kostholdsbehov eller velger spesifikke dietter. Heldigvis er matlaging under åpen himmel rimelig fleksibelt.
Vegetarisk og vegansk
Vegetarisk turmat er faktisk enklere enn mange tror. Bønner, linser, nøtter og grønnsaker er lette å bære tørket, holder seg lenge, og gir god næring.
Protein-kilder:
– Tørket bønner og linser (krever lang koketid, men fungerer)
– Kikeerter på boks
– Nøtter og frø
– Peanøttsmør (kalori-dense og næringsrikt)
– Tofu (fersk de første dagene, eller tørket tofu som rehydreres)
Vegansk matlaging krever litt mer planlegging siden jeg må erstatte meieriprodukter. Kokosmjølk på boks er mitt beste våpen – det erstatter krem, melk og gir fet, mettende smak til gryter og curries.
Glutenfri og allergivennlig
Gluten-allergi krever at jeg erstatter pasta og brød med alternativer.
Ris, quinoa og bokhvete er naturlig glutenfrie og fungerer utmerket på tur. Glutenfrie pastaer på boks finnes, men blir ofte grøtete hvis de overkokes (noe som lett skjer på primus).
Glutenfri flatbrød laget av ris-mel eller mai-mel holder seg bra og fungerer til wraps eller som brødsubstitutt.
Lavkarbo og Keto
Lavkarbo på tur krever at jeg fokuserer på
fett og protein istedenfor pasta og ris. Dette passer egentlig godt til lange turer hvor energitetthet er viktig.
Typisk lavkarbo-middag på tur:
– Makrell i tomatsaus med ekstra olje
– Eggerøre med bacon og ost
– Kjøttgryte med grønnsaker (uten pasta/ris)
Utfordringen med lavkarbo er at det er vanskeligere å finne hurtig-mat alternativer. De fleste instant-produkter er karbohydratbaserte. Det betyr mer matlaging fra bunnen av, noe som krever tid og motivasjon.
Sosialt aspekt ved mat på tur
Et av de mest undervurderte aspektene ved matlaging under åpen himmel er det sosiale elementet. Mat samler mennesker, og rundt bålet eller primussen skjer mye av turens beste samtaler og minner.
Fellesskap rundt måltidene
På grupper har jeg erfart at
felles matlaging skaper sterkere bånd enn nesten noe annet. Når alle bidrar – en kutter grønnsaker, en rører i gryten, en vasker opp – oppstår naturlig samarbeid og snakking.
Jeg liker å rotere på hvem som har ansvaret for hver middag når jeg er på tur med venner. Det gir variasjon i meny og læringsmuligheter. Plus, det er gøy å se hva andre finner på.
Måltidstradisjoner utvikler seg ofte over tid. På årlige padleturer med samme gjeng har vi visse retter som «må» lages – ikke fordi de er best, men fordi de er blitt en del av turens identitet.
Å dele mat med andre
Det er noe primitivt og vakkert ved å dele mat rundt et bål. Jeg har opplevd å møte fremmede på overnattingsplasser, delt en gryte, og fått venner for livet.
Min regel:
Lag alltid litt ekstra. Det koster lite, men muligheten til å invitere noen til å smake eller dele et måltid er uvurderlig. Dette er hvordan kulturer har fungert i tusenvis av år.
Teknologi og moderne hjelpemidler
Selv om jeg er tilhenger av å holde det enkelt, finnes det moderne hjelpemidler som faktisk forbedrer turmat-opplevelsen uten å komplisere.
Dehydrator og hjemmelaget turmat
De siste årene har jeg begynt å
dehydrere egen mat hjemme. En dehydrator koster 500-1500 kr og åpner helt nye muligheter.
Jeg lager:
– Grytede retter som bolognese eller chili (dehydreres og rehydreres på tur)
– Frukt og grønnsaker
– Kjøtt for jerky
– Hjemmelaget instant-nudler med ekte grønnsaker
Fordelen er kontroll over ingredienser, mindre vekt, og bedre smak enn kommersielle alternativer. Ulempen er at det krever forberedelse hjemme og litt eksperimentering for å få riktig konsistens.
Moderne packrafting og kajakk-matlaging
Som en del av
SeaChange sine ekspedisjoner på vann, har jeg lært at vannturer gir unike muligheter for matlaging.
Fordelen med vannturer: Vekt er mindre kritisk. Jeg kan ta med meg fersk mat, ekstra utstyr, og til og med en ordentlig kokekar. Dette åpner for mer ambisiøs matlaging.
På kajakkturer tar jeg gjerne med:
– Fersk fisk (kan kjøpes underveis i kystsamfunn)
– Ferske grønnsaker og frukt
– En liten Dutch oven for baking av brød over bål
– Krydder og sauser som normalt hadde vært for tunge
Utfordringen: Alt må pakkes vannrett. Jeg bruker tørrsekker for absolutt alt, inkludert primussen. Én vått turtog kan ødelegge hele matkassa.
Nødsituasjoner og backup-planer
Ikke alt går som planlagt. Jeg har opplevd alt fra tapt mat-bag til ødelagte primuser til vær som gjorde matlaging umulig.
Nødrasjon og backup
Jeg har alltid
en nødrasjon som ikke røres med mindre det er absolutt nødvendig. Denne består av:
– 2-3 energibarer
– Nøtter og tørket frukt
– 2 boiler med kokt vann
– Instant-nudler eller annen hurtig-mat
Dette er nok til å holde meg gående i 24 timer hvis noe skulle skje. Det er ikke luksuriøst, men det er trygt.
Matlaging i ekstremvær
Når været er virkelig dårlig – storm, kraftig regn, ekstrem kulde – må jeg tilpasse.
I storm: Matlaging ute er umulig eller farlig. Jeg flytter innendørs (i telt eller lavvo) med ekstrem forsiktighet. Ventilasjon er kritisk. Enkel mat som krever minimal koketid er målet.
I intens kulde: Alt tar lenger tid. Drivstoff-effektiviteten synker. Jeg forenkler menyen og fokuserer på å få i meg nok kalorier, selv om det ikke er gourmet.
Når maten går tom
Dette har skjedd meg én gang. Jeg feilvurderte hvor mye mat jeg trengte på en firedagers vintertur. Tredje kvelden var jeg tom.
Hva jeg gjorde:
– Rasjonerte det lille som var igjen (to porsjoner instant-grøt)
– Supplerte med alt spiselig jeg fant (tyttebær under snøen, gran-te)
– Økte tempo dagen etter for å komme til sivilisasjon raskere
Hva jeg lærte: Planlegg alltid med 20% buffer. Vekt er ikke verdt sulten. Etter den turen har jeg aldri gått tom for mat igjen.
Fremtiden for matlaging under åpen himmel
Til slutt, la meg reflektere over hvor matlaging under åpen himmel er på vei. Teknologi utvikler seg, klimaet endrer seg, og våre forventninger til mat-opplevelser endrer seg.
Bærekraftig turmat
Det vokser en bevissthet rundt
miljøpåvirkning av turmat. Frysetørket mat i porsjons-poser er praktisk, men genererer enormt med plast-avfall. Ferske råvarer har ofte stor karbonfotavtrykk fra produksjon og transport.
Min tilnærming: Jeg prøver å balansere praktisk gjennomførbarhet med miljøhensyn. Det betyr:
– Kjøpe lokalt produsert mat når mulig
– Bruke løsvekts-produkter istedenfor porsjons-innpakket
– Dehydrere egen mat for å redusere emballasje
– Velge plantebaserte proteiner oftere
Det er ikke perfekt, men det er et bevisst valg i riktig retning.
Nye teknologier
Solcellekoker er interessante, men fortsatt upraktiske for norske forhold. De krever klarvær og tar tid. Men for sommerturer i sør-Europa kan de være et reelt alternativ.
Termoelektriske koker som genererer strøm mens de koker vann er på markedet. De kan lade telefon samtidig som de lager middag. Fortsatt tunge og dyre, men teknologien utvikles.
3D-printet mat høres som science fiction, men NASA forsker aktivt på dette for romferd. Kanskje vi om 20 år printer vår turmat fra pulver? Jeg er skeptisk, men aldri si aldri.
Avsluttende tanker
Etter 5000 ord om matlaging under åpen himmel kan det være lett å bli overveldet. Men sannheten er enkel:
Du trenger ikke perfekt utstyr, avanserte oppskrifter eller meisterkokk-ferdigheter.
Det du trenger er:
– Nysgjerrighet til å prøve
– Vilje til å lære av feil
– Respekt for naturen
– Og en sunn appetitt
Mine beste måltider under åpen himmel har ikke vært de mest komplekse. De har vært enkle retter delt med gode mennesker etter en lang dag. En kopp varm suppe på toppen av en fjelltopp. Fersk ørret stekt over bål etter en heldig fisketur. Havregrøt som smakte som en Michelin-middag fordi jeg var utmattet og sulten.
Matlaging under åpen himmel handler ikke om å prestere eller imponere. Det handler om å ta vare på seg selv og sine medmennesker, å nyte øyeblikket, og å være tilstede i naturen.
Så neste gang du pakker sekken for en overnatting ute, ikke stress over menyen. Ta med grunnleggende ingredienser, et åpent sinn, og la naturen tilføre smaken.
Vi sees der ute, rundt bålet.
FAQ – Ofte stilte spørsmål om matlaging under åpen himmel
Hvor mye mat skal jeg beregne per dag på tur?
For moderate turer beregner jeg 500-700 gram mat per person per dag (tørrvekt). Dette inkluderer frokost, lunsj, middag og snacks. På intensive turer eller vintercamping øker jeg til 800-1000 gram. Husk at vekt varierer enormt basert på type mat – tørket mat veier mindre men blir tyngre når rehydrert.
Kan jeg bruke vanlig mat fra butikken eller må jeg kjøpe spesiell turmat?
Du kan absolutt bruke vanlig butikk-mat. Pasta, ris, havregryn, hermetikk, tørket frukt, nøtter – alt dette fungerer perfekt. Spesiell frysetørket turmat er praktisk fordi den er lett og rask å tilberede, men koster 3-4 ganger mer. Jeg bruker en kombinasjon avhengig av turlengde og vekt-budget.
Hvor lenge holder ferske råvarer seg uten kjøling?
Dette avhenger av temperatur og råvare. På kjølige høstdager holder bacon og pølser seg 2-3 dager. På varme sommerdager må kjøtt brukes innen 24 timer. Harde oster som parmesan holder seg i uker. Egg kan overraskende holde seg 5-7 dager hvis de ikke vaskes før (den naturlige hinnen beskytter). Min strategi er å bruke ferske råvarer første dagene og gå over til holdbare alternativer deretter.
Hvordan unngår jeg at maten fryser om vinteren?
På vintercamping sover vannsflasker og flytende mat sammen med meg i sovepose. Ja, det er ubehagelig første minutter, men det hindrer at alt fryser til is. Tørrmat påvirkes ikke av frost. Jeg holder også drivstoff-patroner varme inne i sekken eller sovepose – kald gass har dårligere ytelse.
Hva gjør jeg hvis primussen slutter å fungere?
Derfor har jeg alltid backup. Enten en ekstra lighter, vanntette fyrstikker, eller mulighet til å lage bål. Før turen sjekker jeg alltid at utstyret fungerer – jeg fyrer opp primussen hjemme og lar den gå noen minutter. Jeg tar også med en liten reparasjons-kit med O-ringer og nåler til rengjøring av dyser.
Kan jeg drikke vann direkte fra bekker i Norge?
Teknisk sett er mye av vannet i norsk natur rent nok, men jeg tar aldri sjansen. Giardia og andre parasitter finnes også i Norge, selv i krystallklare fjellbekker. Jeg koker alt vann som skal drikkes, eller bruker vannfilter/klorineringstabletter. Bedre trygg enn dårlig mage midt i villmarken.
Hvordan holder jeg maten trygg fra dyr?
I Norge er dette sjelden et stort problem, men kråker, måker og mus kan være plagsomme. Jeg henger matsekken i et tre minst 4 meter over bakken og 2 meter fra stammen, eller oppbevarer den godt lukket i sekken med steiner oppå. I bjørneområder (mer relevant utenfor Norge) kreves bjørnesikre bokser eller professjonell opphengning.
Hva er den vanligste feilen folk gjør ved matlaging på tur?
Etter min erfaring: å ta med for mye utstyr og for kompliserte oppskrifter. Folk pakker halvdelen av kjøkkenet og planlegger treretter-middager. Resultatet er tung sekk, frustrert matlaging, og oppgitthet. Hold det enkelt. En god one-pot gryte slår tre-kursmiddag som krever tre timer og fem kokekar.
Hvor mye drivstoff trenger jeg?
Som tommelfingerregel beregner jeg 15-20 gram gass per person per måltid på sommeren, og 25-30 gram om vinteren (mye går til å smelte snø). For en tre-dagers tur med to personer trenger jeg en 220g patron. Jeg tar alltid en ekstra patron som buffer – tom for gass er ingen hyggelig opplevelse.