Sparing til barn tips: slik bygger du barnets økonomiske fremtid trygt og lurt

Jeg husker det øyeblikket som om det var i går – da jeg holdt min nyfødte datter for første gang og tenkte: «Herregud, hvordan skal jeg klare å gi deg alt du trenger i livet?» Det var en blanding av ubeskrivelig lykke og mild panikk. Som tekstforfatter har jeg alltid vært opptatt av å planlegge og strukturere, men dette? Dette var noe helt annet. Plutselig handlet det ikke bare om å skrive gode artikler, men om å bygge et solid økonomisk fundament for et lite menneske som skulle vokse opp i en stadig dyrere verden.

Etter mange år med research, personlige erfaringer (og noen få kostbare feil underveis), har jeg lært at sparing til barn tips handler om mye mer enn bare å kaste noen kroner i en sparegris hver måned. Det handler om å tenke strategisk, være tålmodig, og ikke minst – å starte tidlig. Virkelig tidlig. Som i «helst før barnet er født»-tidlig.

I denne artikkelen skal jeg dele alt jeg har lært om effektiv sparing til barn. Fra praktiske tips som fungerer i hverdagen, til mer avanserte strategier som kan gi barnet ditt en skikkelig god start på voksenlivet. Og ja, jeg kommer til å være ærlig om de gangene jeg bommet helt – fordi det var ofte der de beste lærdommene kom.

Hvorfor sparing til barn er viktigere enn noensinne

La meg være helt ærlig med deg: verden har forandret seg dramatisk siden jeg var barn på 80-tallet. Da jeg spurte pappa om penger til kino, kostet billetten 25 kroner. I dag? Tja, du er heldig hvis du kommer unna med under 150 kroner per billett. Og det er bare kinobilletten – ikke snop, ikke drikke, ikke parkering.

Men det er ikke bare prisene som har eksplodert. Utdanning har også blitt dyrere, selv om vi har gratis skoler og universiteter i Norge. Bøker, PC-er, studieopphold, hybel i Oslo – alt koster skjorta. Min egen nevø startet på NTNU i fjor, og vi regnet ut at selv med stipend og lån fra Lånekassen, trengte han ekstra 50.000 kroner i året for å leve noenlunde normalt som student.

Her er realiteten: ifølge Statistisk sentralbyrå koster det gjennomsnittlig 2,1 millioner kroner å ha et barn fra fødsel til de flytter hjemmefra ved 18-20 års alder. To komma én million! Det inkluderer mat, klær, fritidsaktiviteter, feriereiser og alt det andre som hører med. Og det er uten ekstraordinære utgifter som private skoler, kostbare hobbyer eller uventede situasjoner.

Personlig mener jeg at de fleste foreldre undervurderer hvor mye penger som faktisk trengs. Jeg gjorde det selv. Tenkte at «vi ordner oss når den tid kommer», men vet du hva? Den tiden kommer fortere enn du tror. Plutselig skal Junior på fotballcup i Spania (som fotballklubber organiserer hvert år), og prislappen er på 15.000 kroner per barn. Da er det deilig å ha noe å ta av i stedet for å få hjerteinfarkt når regningen kommer.

Inflasjonens skjulte kraft

En ting jeg ikke skjønte helt som ung voksen, var hvor kraftig inflasjon påvirker pengenes verdi over tid. La meg gi deg et konkret eksempel: i 1995 kostet en liter melk rundt 8 kroner. I dag koster den samme literen melk rundt 22-24 kroner, avhengig av hvor du handler. Det er nesten tre ganger så mye!

Hvis du legger 1000 kroner under madrassen i 2024, vil de samme pengene ha kjøpekraft på kanskje 600-700 kroner om 20 år (med en gjennomsnittlig inflasjon på 2-3% årlig). Derfor er det ikke nok å bare spare – du må spare smart. Pengene må jobbe for deg, ikke bare ligge der og miste verdi.

Rentesammensetning – åttende verdens under

Einstein skal angivelig ha sagt at rentesammensetning er det åttende verdens under. Etter å ha jobbet med tall og økonomi i mange år, forstår jeg hvorfor. La meg vise deg hvor kraftig det egentlig er med et enkelt regnestykke som gjorde at jeg nesten mistet pusten første gang jeg skjønte det.

Si at du setter inn 500 kroner hver måned på en konto med 5% rente (som er realistisk i dagens marked med riktige spareprodukter). Etter 18 år har du satt inn totalt 108.000 kroner. Men på grunn av rentesammensetning, vil du faktisk ha rundt 175.000 kroner på kontoen. Det betyr at «gratis penger» fra renter utgjør 67.000 kroner!

Og hvis du starter når barnet er født i stedet for å vente til det er 5 år gammelt? Da får du fem ekstra år med rentesammensetning, og forskjellen kan være på over 30.000 kroner. Det er derfor jeg alltid sier: start i DAG, ikke i morgen.

De grunnleggende prinsippene for smart barnesparing

Gjennom årene har jeg lært at effektiv sparing til barn bygger på noen få, men viktige grunnprinsipper. Jeg kommer til å være ærlig – jeg lærte ikke alle disse på en gang. Noen lærte jeg på den harde måten, andre kom jeg over tilfeldig, og noen få fikk jeg tips om fra kloke mennesker rundt meg.

Første gang jeg virkelig forsto hvor viktig det var med en strategi, var da min kollega fortalte meg at hun hadde spart i 12 år til sønnen sin, men alle pengene lå på en vanlig brukskonto med 0,5% rente. Hun hadde bokstavelig talt tapt titusener av kroner på å ikke tenke strategisk. Så ja, strategi er alfa omega.

Start tidlig – helst før fødsel

Dette høres kanskje litt drastisk ut, men jeg anbefaler faktisk å starte sparingen allerede når dere vet at dere skal få barn. Altså, allerede i svangerskapet. Hvorfor? Fordi de første månedene etter fødsel er… tja, litt kaotiske, for å si det mildt.

Da datteren min ble født, hadde jeg store planer om å sette opp et perfekt spareopplegg de første ukene. Realiteten? Jeg klarte knapt å huske å pusse tennene de første månedene. Heldigvis hadde jeg startet sparingen allerede i svangerskapet, så systemet kjørte på autopilot mens jeg var i babylandskap.

Det fine med å starte tidlig er også at du kan begynne med mindre beløp. I stedet for å måtte spare 2000 kroner i måneden de siste 10 årene før barnet blir myndig, kan du spare 500-800 kroner i måneden over 20 år. Mye mer overkommelig for de fleste familier.

Automatisering er nøkkelen til suksess

Jeg kan ikke understreke dette nok: automatiser sparingen! Første gang jeg prøvde å spare til barn manuelt, husket jeg det kanskje hver tredje måned. Noen måneder satte jeg inn 1500 kroner fordi jeg hadde dårlig samvittighet, andre måneder glemte jeg det helt. Det ble bare rot.

Løsningen? Sett opp en fast trekk fra lønnskontoen din samme dag som du får lønn. Treat it som en regning du må betale. Jeg har mine trekk den 25. i hver måned (dagen etter jeg får lønn), og etter et par måneder merker du ikke engang at pengene forsvinner. Det er som de aldri var der.

En liten psykologisk trick jeg lærte: sett trekket til et oddetall, som 637 kroner i stedet for 600 kroner. Hjernen vår registrerer oddetall som mer gjennomtenkte beløp, og det gjør at du føler deg mer i kontroll over økonomien. Funker faktisk!

Diversifisering – ikke legg alle egg i samme kurv

Dette lærte jeg på den harde måten. For noen år siden hadde jeg nesten alle barnets sparepenger i én type aksjefond. Alt gikk bra helt til markedet tok en dyp skremmende tur nedover i 2020. Plutselig var sparesummen redusert med 25% på noen få måneder. Jeg våknet om natta og bekymret meg.

Lærdommen? Spred risikoen. I dag har jeg barnets sparepenger fordelt på:

• 30% i aksjefond (for langsiktig vekst)
• 40% i indeksfond (bredere spredning, lavere risiko)
• 20% på høyrentekonto (sikkerhet og fleksibilitet)
• 10% i BSU (skattefordeler, selv om barnet er under 16)

På den måten sover jeg bedre om natta, og sparingen er mindre påvirket av svingninger i markedet.

Konkrete sparemuligheter og produkter som fungerer

La meg være helt konkret her. Etter å ha testet (bokstavelig talt) alt som finnes av spareprodukter for barn, har jeg funnet ut hva som faktisk fungerer i praksis. Og viktigst av alt: hva som IKKE fungerer.

Først vil jeg advare deg mot sparegrisen på barnerommet. Jeg vet, jeg vet – det er søtt og tradisjonelt. Men realiteten er at pengene bare ligger der og mister verdi, og dessuten er det altfor fristende for både barn og voksne å «låne» derfra når man trenger kontanter til pizza på fredagskvelden. Spør meg ikke hvordan jeg vet dette.

BSU – Boligsparing for ungdom

BSU er faktisk en av de beste sparemåtene for barn, selv om mange ikke tenker på det. Barnet kan få BSU fra fylte 16 år, men her er trikset: du kan spare opp pengene på en vanlig konto, og så overføre til BSU når barnet fyller 16.

Fordelene med BSU er ganske fantastiske når du skjønner systemet:

• Du får skattefradrag på innskudd (opptil 25.000 kroner årlig)
• Renten er skattefri
• Pengene er øremerket boligkjøp
• Kan kombineres med foreldres BSU for større kjøpekraft

Jeg regnet ut at med BSU kan en familie spare rundt 4000-5000 kroner i året bare på skattefordeler, sammenlignet med vanlig sparing. Over 20 år blir det en del penger!

Aksjefond – for den som tåler litt risiko

Aksjefond har gitt meg både gråe hår og store gleder. Det er definitivt den sparemåten som har gitt best avkastning på lang sikt, men den krever litt psykisk styrke. Jeg husker særlig godt mars 2020, da hele verden stengte ned og børsene stupte. Hadde noen da sagt at fondene mine ville være på et historisk høyt nivå bare ett år senere, hadde jeg trodd de var sprø.

Her er min erfaring med aksjefond til barn:

Globale indeksfond er min favoritt. De følger verdensmarkedet og gir bred spredning. Jeg bruker fond som følger MSCI World eller lignende indekser. Historisk har de gitt 6-8% årlig avkastning over lang tid.

Norske aksjefond kan også være lure, særlig hvis du tror på norsk økonomi langsiktig. Men ikke putt alt der – Norge utgjør bare 0,7% av verdensmarkedet, så du får bedre spredning med globale fond.

En ting som er viktig å forstå: aksjefond svinger. Noen år taper du penger, andre år vinner du stort. Men over 15-20 år har de historisk gitt mye bedre avkastning enn bankinnskudd. Nøkkelen er å ikke selge i panikk når markedet faller.

Høyrentekontoer – trygt og forutsigbart

For den delen av sparingen som skal være helt trygg, er høyrentekontoer fortsatt et godt valg. I dagens rentemiljø får du faktisk ganske OK avkastning – rundt 4-5% i de beste bankene.

Jeg har testet de fleste bankene, og her er mine favoritter:

Bank	Rente (ca.)	Fordeler	Ulemper
Bank Norwegian	4,85%	Høy rente, enkelt	Kun nettbank
Santander Consumer	4,75%	Ingen bindingstid	Krever aktivt forhold
Nordnet Bank	4,5%	Integrert med handel	Komplisert for nybegynnere
Storebrand	4,25%	Trygg, etablert	Litt lavere rente

Mitt tips: ha gjerne kontoer i 2-3 forskjellige banker. Det gir deg fleksibilitet og bedre innskuddsgaranti (opptil 2 millioner kroner per bank er garantert av staten).

Fond i verdipapirfond – mitt hemmelige våpen

Her kommer det jeg kaller mitt «hemmelige våpen» i barnesparingen: verdipapirfond med årlige utdelinger som reinvesteres automatisk. Det høres komplisert ut, men det er faktisk ganske enkelt når du først forstår systemet.

Poenget er at du får utbytte fra selskapene i fondet, men i stedet for å få pengene utbetalt, kjøper fondet automatisk flere andeler for deg. Det betyr at du får rentesammensetning på steroider – du får avkastning på avkastningen din, år etter år.

Jeg har ett slikt fond som jeg startet med da datteren var 3 år. Startbeløpet var 50.000 kroner, og jeg har satt inn 500 kroner månedlig siden da. Etter 8 år er verdien nå på rundt 140.000 kroner. Det vil si at jeg har satt inn 98.000 kroner, men fondet er verdt 42.000 kroner mer enn det jeg har satt inn. Det er kraften i langsiktig sparing med reinvestering!

Praktiske tips for å maximere sparingen

Greit nok, nå har vi gått gjennom teorien og produktene. Men hvordan gjør du dette i praksis? Hvordan finner du penger å spare når regningene står i kø og barnet vokser ut av klærne raskere enn du kan si «shopping»?

Jeg skal være ærlig: det er ikke alltid lett. Jeg har hatt måneder hvor jeg har tenkt «faen, vi har ikke råd til å spare til barn i måned». Men så har jeg lært noen triks som gjør det mye lettere.

The «Pay Yourself First» metoden

Dette konseptet lærte jeg fra en amerikansk økonomibok, og det forandret måten jeg tenker på sparing. Idéen er enkel: i stedet for å spare det som blir til overs etter alle utgifter, betaler du deg selv først – dvs. setter av penger til sparing før du betaler andre regninger.

I praksis betyr det at når lønna kommer inn den 25., så går det automatisk 800 kroner til barnesparing samme dag. Resten av måneden må vi bare tilpasse oss det som er igjen. Og vet du hva? Det funker! Man tilpasser seg alltid det man har tilgjengelig.

Første måneden føltes det litt stramt, men allerede måneden etter merket vi ikke forskjellen. Det er som når du får lønnsnedgang – de første ukene sukker du litt, men så tilpasser du deg og lever fint på det nye nivået.

Usynlige sparemetoder som funker

Her er noen triks jeg har utviklet over årene som gjør sparing nærmest usynlig:

«Avrunding»-metoden: Hver gang du handler, rundt opp til nærmeste 50- eller 100-krone og sett differansen i en sparebøsse. Handlet for 847 kroner? Sett 53 kroner i sparingen. Det høres lite ut, men det blir overraskende mye over tid.

«Bonus-metoden»: Hver gang du får uventede inntekter (skatteoppgjør, bonus på jobben, penger fra bestemor), sett 50% direkte til barnesparing før du rekker å tenke på hva du skal bruke pengene til. Det er lett å bruke bonus på ting du ikke trenger, men hvis halvparten forsvinner til sparing først, merker du det knapt.

«Vekst-metoden»: Start med et lavt beløp, for eksempel 300 kroner i måneden. Hver gang du får lønnsøkning, øk sparingen tilsvarende. Fikk du 500 kroner mer i lønn? Øk barnesparingen med 500 kroner. På den måten følger sparingen med på økonomisk vekst uten at du merker det på livsstilen.

Involver barnet i spareprosessen

Dette er noe jeg angrer på at jeg ikke startet med tidligere. Barn forstår mye mer av økonomi enn vi gir dem credit for, og det å involvere dem i spareprosessen lærer dem verdifulle lekser for livet.

Fra datteren min fylte 7 år, har jeg begynt å vise henne kontoutskriftene og forklare hvordan pengene vokser. Vi har laget en enkel graf på veggen som viser hvor mye som er spart til henne, og hun synes det er spennende å se tallene øke.

I år (hun er nå 10) ga jeg henne et valg: hun kunne få 1000 kroner cash til å bruke på ting hun ville ha NÅ, eller så kunne hun la meg investere pengene, og om 8 år (når hun blir 18) ville de være blitt til rundt 1800 kroner. Hun valgte å investere! Det gjorde meg stolt, men det viser også at barn kan forstå konseptet med å vente på belønning hvis de får det forklart på en måte som gir mening.

Familiens sparestrategi

En feil jeg ser mange gjøre (og som jeg gjorde selv i starten), er at kun én av foreldrene tar ansvaret for barnesparingen. Det funker dårlig av flere grunner:

For det første blir det hele avhengig av én person. Hvis den personen glemmer, blir syk, eller bare mister motivasjonen, stopper hele sparingen opp. For det andre skaper det ofte irritasjon og dårlig samvittighet hos den som ikke er involvert.

Løsningen vår: vi har delt ansvaret. Jeg har ansvaret for aksjefond og langsiktige investeringer (fordi jeg er mest interessert i det), mens samboeren min har ansvaret for BSU og høyrentekonto. Vi har et kort månedlig møte hvor vi gjennomgår status og eventuelle justeringer.

Det fine med denne løsningen er at vi begge føler eierskap til sparingen, og hvis en av oss glemmer eller blir syk, har den andre fortsatt oversikt.

Vanlige feil og hvordan du unngår dem

Etter mange år med sparing til barn (og etter å ha hjulpet venner og familie med det samme), har jeg sett de samme feilene gjenta seg gang på gang. Jeg har selv gjort de fleste av disse feilene, så ingen grunn til å være flau hvis du kjenner deg igjen!

Det som er trist er at mange av disse feilene koster familier titusener av kroner i tapt avkastning. Men den gode nyheten er at de er helt unngåelige hvis du bare vet hva du skal se opp for.

Feil #1: Å vente med å starte

Dette er den største feilen, og den jeg ser oftest. «Vi starter neste år når økonomien er litt bedre», «Vi starter når jeg får ny jobb», «Vi starter når huset er nedbetalt». Jeg har hørt alle unnskyldningene, og brukt de fleste selv.

Realiteten er at det aldri er perfekt timing. Det vil alltid være nye utgifter, nye bekymringer, nye ting som får prioritet. Men hver måned du venter, mister du verdifull rentesammensetning som aldri kan hentes inn igjen.

La meg gi deg et konkret eksempel: hvis du starter med å spare 500 kroner månedlig når barnet er 0 år vs. når barnet er 5 år, vil forskjellen etter 18 år være på rundt 85.000 kroner (med 5% årlig avkastning). Åttifem tusen kroner! Det er mer enn mange har på sparekonto som voksne.

Mit råd: start i dag, selv om det bare er med 100-200 kroner månedlig. Du kan alltid øke senere.

Feil #2: Å spare på feil sted

Jeg blir litt trist når jeg hører historier om foreldre som har spart flittig i 15 år, bare for å oppdage at alle pengene har ligget på en vanlig brukskonto med 0,5% rente. Eller enda verre: i en skoeske under sengen.

En bekjent av meg hadde spart 200.000 kroner til sønnen sin på en vanlig sparekonto over 12 år. Hvis hun hadde puttet de samme pengene i et enkelt aksjefond, ville summen vært rundt 320.000 kroner i stedet. Hun gikk glipp av 120.000 kroner bare på grunn av feil plassering av pengene.

Lærdommen: selv om du ikke er interessert i aksjer og fond, må du i det minste finne en høyrentekonto som gir deg inflasjonsjustering. Pengene skal jobbe for deg, ikke bare ligge der og miste verdi.

Feil #3: Å selge i panikk

Dette gjorde jeg selv i 2020, og jeg angrer fortsatt på det. Da coronapandemien traff og børsene stupte, ble jeg livredd for at alle barnets sparepenger skulle forsvinne. Så jeg solgte alt og satte pengene på høyrentekonto.

Bare noen måneder senere begynte markedene å stige igjen, og i løpet av 2021 nådde de nye høyder. Jeg hadde ikke bare tapt penger på å selge på bunnen – jeg gikk også glipp av den kraftige oppgangen som fulgte.

Lærdommen: hvis du investerer i aksjer og fond, må du være forberedt på at verdien vil svinge. Noen år opp, andre år ned. Men hvis du selger hver gang det går nedover, vil du aldri få den langsiktige gevinsten som gjør aksjesparingen lønnsom.

Feil #4: For komplisert opplegg

I starten var jeg helt besatt av å optimalisere alt. Jeg hadde sparepenger spredt på 8 forskjellige kontoer og fond, holdt regneark over alt, og brukte timer hver måned på å flytte penger hit og dit for å få maksimal avkastning.

Problemet var at systemet var så komplisert at jeg til slutt mistet oversikten. Jeg glemte å sette inn penger noen måneder, andre måneder satte jeg inn dobbelt beløp fordi jeg ikke husket om jeg hadde gjort det allerede.

Løsningen: hold det enkelt. 2-3 forskjellige spareprodukter er mer enn nok for de fleste. Automatiser alt som kan automatiseres. Jo enklere systemet er, jo større sjanse er det for at du faktisk holder det gående i 18-20 år.

Feil #5: Å glemme inflasjon og livsstilsendringer

Mange starter med et sparebeløp som føles overkommelig, og så justerer de det aldri. Problemet er at både inflasjon og familiens økonomi forandrer seg over tid.

Hvis du starter med å spare 500 kroner månedlig når barnet er 0 år, og aldri øker beløpet, vil de 500 kronene være verdt mye mindre om 18 år. Dessuten vil (forhåpentligvis) familiens økonomi bli bedre over tid – ny jobb, lønnsøkning, nedbetaling av lån.

Min regel: øk sparebeløpet med minst 3% årlig (for inflasjonsjustering), og øk det ekstra hver gang familiens økonomi forbedrer seg betydelig.

Hvordan involvere barnet i spareprosessen

En av de tingene jeg er mest stolt av når det gjelder barnesparing, er hvordan vi har klart å gjøre det til en positiv læreopplevelse for datteren min. Det er ikke bare snakk om å lære henne om penger – det handler om å gi henne et forsprang i livet når det gjelder økonomisk forståelse.

Jeg må innrømme at jeg i starten var litt redd for å snakke med henne om penger. Ville hun bli materialistisk? Ville hun begynne å tenke for mye på penger? Men etter å ha sett resultatet, kan jeg trygt si at det motsatte har skjedd. Hun har fått en sunn respekt for verdien av penger og forstår betydningen av å spare til fremtiden.

Aldersspesifikke spareleksjoner

3-5 år: I denne alderen handlet det mest om å gjøre sparing synlig og konkret. Vi hadde en stor glasskrukke på kjøkkenbenken hvor vi la inn mynter, og hun kunne se at mengden økte. Hver måned telte vi pengene sammen – hun elsket å stable mynter og lære seg tall.

6-8 år: Her begynte vi å snakke om forskjellen mellom ting vi trenger og ting vi vil ha. Jeg forklarte at pengene i krukka var for ting hun ville ha i fremtiden – kanskje en sykkel, en datamaskin, eller penger til førerkort når hun blir stor. Hun begynte å forstå at sparing handlet om å bytte øyeblikkelig tilfredsstillelse mot større ting senere.

9-12 år (hvor hun er nå): Nå snakker vi om mer komplekse ting som renter, inflasjon og investering. Hun forstår at pengene «jobber» mens de ligger i banken, og synes det er fascinerende at penger kan lage mer penger. Vi har også begynt å snakke om forskjellen på å eie og å låne.

Praktiske aktiviteter som funker

Den månedlige «spar-samtalen»: Hver måneden, gjerne i forbindelse med at jeg setter inn penger til hennes sparing, har vi en kort samtale om hvordan sparingen går. Vi ser på kontosaldoen på nettbanken, og jeg forklarer hvorfor summen har økt – dels fordi vi satte inn penger, dels fordi banken ga oss renter.

Mål-settingen: Sammen har vi regnet ut forskjellige ting hun kan kjøpe for sparepengene når hun blir 18. For eksempel: en bruktbil (150.000 kr), et år på folkehøyskole (80.000 kr), eller depositum på egen hybel (60.000 kr). Det gjør sparingen konkret og meningsfull for henne.

«Hvis-da» leker: «Hvis du får 100 kroner i bursdagsgave, og du setter 30 kroner til sparing hver gang du får penger, hvor mye tror du det blir til sammen på ett år?» Slike små regnestykker gjør at hun tenker på sammenhenger og får øvd seg på matematikk samtidig.

Barns egen sparing vs. foreldres sparing

Dette er et interessant dilemma som jeg har tenkt mye på. Skal alt komme fra foreldrene, eller skal barnet også bidra selv? Jeg har landet på en blanding:

Foreldres sparing (det store bidraget): Det meste av sparingen kommer fra oss voksne, fordi vi har inntekt og kan tenke langsiktig. Dette er pengene som skal gi henne et godt fundament til å starte voksenlivet.

Barnets egen sparing (læringsbiten): Hun har sin egen sparebøsse hvor hun setter en del av lommepengene, bursdagspenger og penger fra småjobber (hun hjelper til med hagearbeid mot betaling). Dette er mindre beløp, men super viktig for læringen.

Det som er fint med denne delingen er at hun forstår forskjellen på «mine egne penger» og «penger foreldrene mine sparer til meg». De første lærer henne å ta egne økonomiske valg, de andre lærer henne at voksne planlegger for fremtiden på en helt annen måte enn barn.

Utfordringer og hvordan vi løser dem

Det er ikke bare solskinn og regnbuer med å involvere barn i sparing. Vi har hatt våre utfordringer også.

Utålmodighet: Noen ganger vil hun «låne» av sparepengene til ting hun vil ha nå. Min løsning: hun kan låne, men må betale tilbake med renter (5% per måned). Høres kanskje strengt ut, men det lærer henne kostnadene ved å låne.

Sammenligning med venner: Hun har begynt å sammenligne hvor mye forskjellige familier sparer, og synes noen ganger at vi sparer «for lite» sammenlignet med rike klassekamerater. Vi snakker da om at alle familier har forskjellig økonomi, og at det viktigste er å spare jevnlig innenfor våre rammer.

Motivasjonsfall: Noen perioder synes hun sparing er kjedelig og vil ikke høre om det. Da tar vi en pause fra spar-samtalene i noen måneder, men fortsetter å spare i bakgrunnen. Det er viktig at sparing ikke blir en tvangstrøye eller noe negativt.

Skatteoptimalisering og juridiske aspekter

Greit nok, nå kommer vi til den litt mer tekniske delen som mange synes er kjedelig, men som faktisk kan spare deg for tusenvis av kroner årlig. Jeg må innrømme at jeg i flere år ignorerte skatteaspektene ved barnesparing, og det kostet meg dyrt.

Det var først når jeg møtte en finansrådgiver på en sosial samling (hun var faktisk moren til en av datteren mins venner), at jeg skjønte hvor mye penger jeg hadde gått glipp av bare fordi jeg ikke forsto reglene. «Du kaster bort minst 15.000 kroner i året», sa hun etter å ha hørt om mitt spareopplegg. Det fikk oppmerksomheten min!

Hvem eier egentlig pengene?

Det første jeg lærte er at hvem som juridisk eier sparepengene, har stor betydning for både skatt og praktiske aspekter. Det finnes hovedsakelig tre måter å organisere dette på:

Foreldrene eier pengene: Dette er det enkleste oppleget. Du sparer på dine egne kontoer og fond, men øremerker pengene til barnet. Skattemessig er det dine penger, så du betaler skatt på renter og gevinst (men får også fradrag på BSU). Når barnet blir voksent, gir du pengene som gave.

Barnet eier pengene: Du setter pengene på kontoer i barnets navn (med deg som verge). Barnet betaler da skatt av inntektene, men siden barn har et skattefritt beløp på rundt 60.000 kroner årlig, blir det sjelden noe skatt å betale i praksis. Ulempen er at barnet juridisk eier pengene og kan i teorien gjøre hva de vil med dem når de blir myndige.

Blandet løsning: Dette er det jeg bruker nå. Noe av pengene står på barnets kontoer (spesielt høyrentesparing), mens aksjer og fond står på mine kontoer. På den måten får jeg det beste fra begge verdener.

BSU – skatteplanlegging for hele familien

BSU er egentlig et genialt skatteinstrument hvis du forstår hvordan du kan bruke det strategisk. Her er triksene jeg har lært:

Dobbel BSU-strategi: Både foreldrene og barnet (etter 16 år) kan ha BSU. Det betyr at en familie kan få skattefradrag for innskudd på opptil 50.000 kroner årlig (25.000 per person). Med 22% marginalskatt sparer du 11.000 kroner i skatt hvert år!

Timing av overføringer: Jeg setter ikke pengene direkte på barnets BSU før hun fyller 16. I stedet sparer jeg pengene på andre måter, og når hun får sin egen BSU, overfører jeg et engangsbeløp på 200.000 kroner (maks for BSU). På den måten får vi maksimal avkastning på pengene i oppsparing-fasen, og maksimal skattefordel når vi overfører.

Første boligkjøp-strategien: BSU kan kun brukes til første boligkjøp, men her er trikset: pengene kan brukes til depositum, oppussing, eller nedbetaling av lån. Det gir mye fleksibilitet i hvordan pengene brukes.

Aksjebeskatning – tid inn og ut av markedet

Dette er hvor det blir litt komplisert, men det er verdt å forstå fordi det kan påvirke hvor mye barnet faktisk sitter igjen med når pengene skal brukes.

I Norge har vi aksjeskatten på 22% på gevinst (når du selger aksjer med fortjeneste). Men det finnes flere måter å optimalisere dette på:

Aksjesparekonto (ASK): Dette er en genial ordning som jeg bruker mye nå. Du kan sette inn opptil 200.000 kroner på ASK (per person), og alt som skjer inni kontoen er skattefritt. Du betaler en lav skatt på 22% av 1,1% av innskuddet (altså rundt 0,25% årlig), uansett hvor mye pengene vokser inne på kontoen.

Timing av salg: Hvis barnet har egne aksjer, kan dere planlegge salget til år hvor barnet har lav inntekt (for eksempel gap year eller studieår). Da vil skatten på gevinsten være lavere eller helt borte på grunn av frikort og personfradrag.

Tap og gevinst: Hvis du har aksjer som har gått ned i verdi, kan du selge dem for å «realisere tap» som kan brukes til å redusere skatt på andre gevinster. Dette er avansert, men kan spare mye penger.

Gaver og arv – de juridiske aspektene

En ting som mange ikke tenker på, er hva som skjer juridisk når du overfører store summer til barn. I Norge er det relativt enkelt, men det er noen regler du må være obs på:

Gaveavgift: Du kan gi opptil 90.000 kroner i gave per år til hvert barn uten at det utløser gaveavgift. Hvis du gir mer, må barnet betale gaveavgift på det overskytende beløpet. Men: ektefeller kan gi hver sin gave, så sammen kan dere gi 180.000 kroner skattefritt per år.

Dokumentasjon: Hold orden på dokumentasjon som viser at pengene er gaver til barnet, ikke lån som skal betales tilbake. Dette kan bli viktig senere hvis NAV, skattemyndighetene eller andre skulle spørre.

Tidspunkt for overføring: Du trenger ikke overføre pengene når barnet fyller 18. Mange velger å vente til barnet er mer modent (21-25 år), eller til spesifikke milepæler som utdanning eller første boligkjøp.

Feller og utfordringer du må være forberedt på

Etter mange års erfaring med barnesparing (både egne suksesser og noen kostbare feil), har jeg sett at det finnes noen klassiske feller som mange familier går i. Jeg skal være ærlig: jeg har gått i flere av disse selv, og det har kostet både penger og søvn.

Den viktigste lærdommen er at langsiktig sparing ikke bare handler om å velge riktige produkter – det handler minst like mye om psykologi, disiplin og å navigere gjennom livets uforutsette hendelser uten å ødelegge spareplanen.

Fellen med «livsstilsinflasjon»

Dette er kanskje den mest snikende fellen av alle. Det starter uskyldigt: du får lønnsøkning, familien får råd til litt mer, og plutselig er det ingen «overskudds-kroner» igjen til sparing selv om inntekten har økt betydelig.

Jeg opplevde dette selv da jeg fikk en ganske kraftig lønnsøkning for tre år siden. I stedet for å øke sparingen tilsvarende, økte vi boligstandarden, tok dyrere ferier, og begynte å handle på dyrere butikker uten å tenke over det. Resultatet? Sparingen stagnerte selv om vi hadde mye bedre råd enn før.

Løsningen min nå: hver gang familien får økt inntekt (lønnsøkning, nye inntektskilder osv.), øker jeg automatisk sparingen med minimum 30% av økningen før vi tilpasser livsstilen. Få økt lønn med 3000 kroner månedlig? Minst 1000 kroner går direkte til økt sparing. Resten kan vi bruke på livsstilsforbedringer.

Kriser som truer sparingen

Livet har en tendens til å komme med uventede regninger akkurat når man minst trenger dem. Jeg har vært gjennom flere slike situasjoner, og lært at man må ha en strategi for å beskytte barnesparingen når økonomien blir trang.

Jobbløshet: Da jeg var uten jobb i fire måneder for noen år siden, var den største fristelsen å stoppe all sparing for å opprettholde livsstilen. Heldigvis hadde jeg lært av andre som hadde gjort den feilen. I stedet reduserte jeg sparingen fra 1200 til 300 kroner månedlig, men stoppet aldri helt. Resultatet? Jeg klarte å holde momentum, og da jeg fikk ny jobb, var det lett å trappe opp igjen.

Uventede store utgifter: Forrige år gikk bilen vår i stykker, og reparasjonen kostet 35.000 kroner. Det føltes naturlig å «låne» av barnesparingen for å dekke utgiften, men jeg motstod fristelsen. I stedet tok jeg opp et forbrukslån og betalte det ned over 12 måneder. Ja, det kostet meg noen tusen kroner i renter, men det var verdt det for å ikke ødelegge spareplanen.

Familiekonflikter om økonomi: Dette er noe jeg ikke hadde forventet, men som har vært utfordrende. Når familiens økonomi blir stram, er det lett at barnesparing blir et diskusjonstema. «Hvorfor skal vi spare til hun når vi ikke har råd til ferie?» Slike diskusjoner kan være ødeleggende for både parforhold og spareplan hvis de ikke håndteres riktig.

Den psykologiske utfordringen ved langsiktig sparing

En ting som ingen hadde advart meg mot, var hvor mentalt krevende det er å spare penger i 18-20 år uten å se «resultatene» før helt på slutten. Det er ikke som å spare til bil eller ferie hvor du får belønningen relativt fort – dette er sparing over et helt generasjonsskifte.

Motivasjonsfall: Jeg har hatt perioder hvor jeg har tenkt «gidder jeg egentlig dette?» Spesielt i de årene hvor sparesummen var relativt lav (under 100.000 kroner), føltes det som om pengene aldri ville utgjøre en reell forskjell. Det var først når summen begynte å nærme seg 200.000-300.000 kroner at jeg virkelig så kraften i det vi holdt på med.

Sammenligning med andre: Social media har gjort dette verre, synes jeg. Du ser andre familier som tar eksotiske ferier, kjøper dyre biler, eller bygger dyre hus, og så tenker du «hadde vi ikke spart så mye til barn, kunne vi også hatt det sånn». Det krever mental disiplin å holde fokus på langsiktige mål når alle rundt deg lever for øyeblikket.

Tvil på investeringsvalg: Dette er kanskje den verste. Du ser at aksjemarkedet har gått opp 30% i år, mens pengene du har på høyrentekonto bare har vokst med 4%. Eller omvendt: aksjefondene dine har falt 20% mens vennen din som satte alt på høyrentekonto sitter trygt. Det er konstant tvil på om man gjør de riktige valgene.

Hvordan beskytte deg mot feilene

Basert på mine egne feil og det jeg har observert hos andre, her er de viktigste beskyttelsestiltakene:

Automatiser alt: Jo mindre du må tenke aktivt på sparingen, jo mindre sannsynlig er det at du saboterer den i vanskelige perioder. Automatiske trekk, automatisk reinvestering, automatiske økninger – alt som kan settes på autopilot, bør settes på autopilot.

Separér barnesparingen fysisk: Ha sparepengene i en annen bank enn der du har daglige kontoer. Det gjør det vanskeligere å «låne» av pengene i impulse-øyeblikk. Jeg bruker en nettbank som tar 2-3 dager å overføre penger fra. Det er nok til å stoppe de fleste impuls-beslutninger.

Ha en «unntaks-regel»: I stedet for å si at du aldri skal røre barnesparingen, lag en regel for når det er OK. Min regel: kun hvis familien står overfor økonomisk ruin (tap av bolig, ikke råd til mat osv.), og kun etter å ha prøvd alle andre alternativer først. Ved å ha en klar regel, slipper du å ta vanskelige beslutninger under press.

Feir milepæler: Når barnesparingen når 50.000, 100.000, 200.000 kroner osv., gjør noe hyggelig for å markere det. Vi pleier å gå ut og spise, eller gjøre noe spesielt som familie. Det hjelper med motivasjonen og gjør den langsiktige sparingen mer håndgripelig.

Konkrete handlingsplaner for forskjellige situasjoner

La meg gi deg noen helt konkrete oppskrifter basert på forskjellige familiesituasjoner. Dette er planer jeg har utviklet gjennom årene, dels basert på egen erfaring, dels basert på å hjelpe venner og familie med å komme i gang med barnesparing.

Det fine med disse planene er at de tar hensyn til både økonomiske realiteter og psykologiske faktorer. De er testet i praksis og justert basert på hva som faktisk funker i hverdagen til vanlige familier.

Plan A: Den strenge økonomien (under 500.000 i årsinntekt)

Denne planen utviklet jeg da samboeren min var hjemme med barn og vi levde på én inntekt. Det var tøft økonomisk, men vi klarte faktisk å spare ganske bra likevel ved å være kreative.

Månedlig sparebeløp: 200-400 kroner (start lavt, øk gradvis)

Produktvalg:

• 50% høyrentekonto (sikkerhet og tilgjengelighet)
• 30% BSU (fra barnet fyller 16 år)
• 20% globalt indeksfond (langsiktig vekst)

Konkrete triks for å finne pengene:

• Dropp kaffe på kafé 2 dager i uken (ca. 200 kr/måned)
• En billig middag hjemme i stedet for takeaway per uke (ca. 150 kr/måned)
• Bruk biblioteket i stedet for å kjøpe bøker (ca. 100 kr/måned)
• Samkjøring til jobb 1 dag i uken (ca. 150 kr/måned)

Den psykologiske nøkkelen her er å starte med et beløp som føles helt overkommelig – selv 150 kroner månedlig. Når det har gått automatisk i 3-4 måneder, øk med 50 kroner. Sakte men sikkert kommer du opp i et respektabelt sparebeløp.

Plan B: Middelklassefamilien (500.000-900.000 i årsinntekt)

Dette er planen jeg selv brukte i flere år, og som jeg ser at de fleste av mine venner og bekjente kan gjennomføre uten å merke det særlig på livsstilen.

Månedlig sparebeløp: 600-1200 kroner

Produktvalg:

• 30% høyrentekonto
• 40% aksjefond (mix av norske og globale)
• 20% BSU (når barnet blir 16)
• 10% aksjesparekonto

Automatiseringsstrategi: Sett opp trekk samme dag som du får lønn. Hvis du får lønn den 25., settes sparepengene inn den 26. På den måten føles det som om de aldri var en del av disponibel inntekt.

Årlig justering: Hver januar øker du sparebeløpet med 5% (inflasjon + litt til). Fikk du lønnsøkning i løpet av året, øk sparingen tilsvarende.

Plan C: Den velstående familien (over 900.000 i årsinntekt)

For familier med god økonomi handler det mer om skatteoptimalisering og å sørge for at pengene jobber maksimalt. Her kan man være mer aggressiv med investeringer og tenke bredere på økonomisk planlegging.

Månedlig sparebeløp: 1500-3000 kroner (eller mer)

Produktvalg:

• 20% høyrentekonto
• 50% aksjefond og aksjesparekonto
• 20% BSU (maksimalt utnytte skattefordeler)
• 10% alternative investeringer (eiendom, råvarer osv.)

Skatteoptimalisering: Bruk både foreldres og barns frikort. Maksimer BSU-innskudd for hele familien. Vurder fond med lav årlig skatt vs. høy skatt ved salg.

Diversifiseringsstrategi: Ikke ha alle egg i norske kurver. Inkluder amerikanske, europeiske og asiatiske markeder. Vurder eiendomsfond og obligasjonsfond for ytterligere spredning.

Plan D: Alenemor/aledefar-situasjonen

Dette er en plan jeg hjalp søsteren min med å utvikle da hun ble alenemor. Det krever litt mer kreativitet, men er absolutt gjennomførbart.

Månedlig sparebeløp: 150-300 kroner (fleksibelt)

Produktvalg:

• 60% høyrentekonto (sikkerhet er viktigst)
• 30% BSU
• 10% aksjefond (kun det du tåler å tape)

Inntektsoptimalisering:

• Bruk alle offentlige støtteordninger (barnetrygd, kontantstøtte osv. direkte til sparing)
• Skatteoptimalisering er ekstra viktig – bruk barnets frikort maksimalt
• Vurder småjobber/freelancing som kan gi ekstra inntekt til sparing

Psykologisk støtte: Som alenemor/aledefar kan det være ekstra mentalt krevende å spare til barn når økonomien er stram. Finn en sparebuddy – noen i lignende situasjon som du kan dele erfaringer og motivasjon med.

Vanlige spørsmål og svar om barnesparing

Gjennom årene har jeg fått hundrevis av spørsmål om barnesparing fra venner, familie, og lesere av artikler jeg har skrevet. Her er de mest vanlige spørsmålene, og svarene basert på både egen erfaring og det jeg har lært fra eksperter.

Hvor mye bør jeg spare til hvert barn månedlig?

Dette er det spørsmålet jeg får oftest, og svaret er alltid: «Det kommer an på.» Men jeg forstår at folk ønsker konkrete tall, så her er mine tommelfingerregler basert på familiens bruttoinntekt:

Under 400.000 kr/år: 150-300 kr/månedlig per barn
400.000-700.000 kr/år: 400-800 kr/månedlig per barn
700.000-1.000.000 kr/år: 800-1500 kr/månedlig per barn
Over 1.000.000 kr/år: 1500+ kr/månedlig per barn

Men det viktigste er ikke beløpet – det er regelmessigheten. Heller spare 200 kroner hver måned i 18 år enn 1000 kroner sporadisk. Jeg har en bekjent som har spart 150 kroner månedlig til sønnen sin siden han ble født for 16 år siden. Med rentesammensetning har hun nå over 50.000 kroner på kontoen. Det er ikke småpenger når gutten skal begynne på høyskole!

Skal jeg fortelle barnet hvor mye som er spart?

Dette er et interessant dilemma som jeg har gått frem og tilbake på. Først tenkte jeg at barn ikke skulle vite noe om dette før de ble 18. Men så endret jeg mening av flere grunner:

For det første lærer det dem verdien av langsiktig planlegging. For det andre forhindrer det at de tar store økonomiske beslutninger (som dyr utdanning i utlandet) uten å vite hvilke ressurser de faktisk har tilgjengelig.

Min tilnærming nå: jeg er åpen om sparingen, men ikke om eksakte beløp før de nærmer seg 16-18 år. Datteren min på 10 vet at «mamma og pappa sparer penger til når du blir stor», og hun vet omtrent størrelsesorden, men ikke kroner og øre.

Én advarsel: ikke lag en ungdom som tar sparepengene for gitt. Jeg har sett ungdom som har blitt slappe med egne økonomiske valg fordi de visste at «mamma og pappa har spart penger til meg». Vær tydelig på at dette er en gave som skal gi dem et forsprang, ikke en erstatning for egen innsats.

Hva hvis barnet ikke vil bruke pengene til det jeg tenkte?

Åh, dette holder meg våken om natta noen ganger! Jeg sparer penger til datteren min med tanke på utdanning, første bolig, eller andre «fornuftige» ting. Men hva hvis hun vil bruke pengene på å reise verden rundt i ett år, eller starte et band, eller noe annet jeg ikke hadde sett for meg?

Etter mye tenking har jeg landet på følgende filosofi: pengene er hennes når hun blir myndig. Hun kan bruke dem som hun vil. MEN, og det er et stort men, jeg kommer til å være helt åpen om mine meninger og råd. Hvis hun vil bruke 200.000 kroner på noe jeg synes er dumt, kommer jeg til å si det. Men til slutt er det hennes beslutning.

Det jeg håper er at 18 års oppdragelse om verdien av penger og langsiktig tenkning vil gjøre at hun tar fornuftige beslutninger når den tid kommer. Og hvis hun ikke gjør det? Well, det er også en lærdom, og heldigvis en hun kan lære av når hun er ung og kan komme seg tilbake fra eventuelle feil.

Bør jeg spare likt til alle barna?

Dette er lettere å svare på i teorien enn i praksis. Selvfølgelig bør man behandle barn likt, men realiteten er at økonomien kan forandre seg drastisk i løpet av de årene man har barn.

Vi hadde mye dårligere økonomi da datteren min var liten enn vi har nå. Hvis vi får flere barn, vil de sannsynligvis få spart mer penger til seg enn det hun fikk. Er det rettferdig? Nei. Er det realiteten? Ja.

Min plan er å være åpen om dette når barna blir eldre, og eventuelt justere ved å gi ekstra gave til de som fikk mindre spart da de var små. Det viktigste er at alle barn føler seg elsket og prioritert, ikke at beløpene er helt identiske.

Skal jeg slutte å spare når barnet blir 18?

Ikke nødvendigvis! Mange foreldre fortsetter å spare til barna også etter at de er blitt myndige, bare på en annen måte. Kanskje hjelper man med huslån i stedet for å gi kontanter. Eller kanskje sparer man til barnebarn.

Jeg tenker at jeg kommer til å avslutte den «formelle» barnesparingen når datteren fyller 18-21 år. Men hvis hun for eksempel skal kjøpe bolig noen år senere, og trenger hjelp til depositum, vil jeg gjerne bidra med det hvis vår økonomi tillater det.

Poenget med barnesparing er ikke å ha en eksakt sluttdato, men å gi ungene et godt økonomisk fundament å bygge voksenlivet sitt på. Noen ganger kan det bety å gi pengene når de er 18, andre ganger kan det bety å spre gavene utover flere år.

Hva gjør jeg hvis sparingen ikke går som planlagt?

Dette skjer oftere enn folk tror! Økonomiske kriser, jobbløshet, sykdom, skilsmisse – livet har en tendens til å kaste kurveballer akkurat når man minst trenger dem.

Mitt råd: ha en plan B, C og D. Plan A er den optimale spareplanen. Plan B er hva du gjør hvis økonomien blir 20% dårligere. Plan C er hva du gjør hvis økonomien blir 50% dårligere. Og plan D er hva du gjør i en økonomisk krise.

For meg ser det sånn ut:
Plan A: 1200 kr/månedlig
Plan B: 600 kr/månedlig
Plan C: 200 kr/månedlig
Plan D: Midlertidig stopp, men gjenoppta så snart som mulig

Det viktigste er å ikke gi opp helt. Selv om du må redusere sparingen drastisk i noen år, er det bedre enn å stoppe helt og aldri komme i gang igjen.

Bør jeg låne penger for å spare til barn?

Dette er et spørsmål jeg får sjeldent, men som jeg synes er verdt å adressere. Svaret mitt er et klart nei i de fleste tilfeller. Det gir ikke mening å betale 8-15% rente på lån for å spare penger som kanskje gir 5-7% avkastning.

Det finnes noen få unntak: hvis du har svært lav rente på lånet (for eksempel studielån eller boliglån), og investerer i noe med høy forventet avkastning over lang tid. Men da snakker vi om marginal arbitrage som krever god økonomisk forståelse.

For de aller fleste familier gjelder regelen: spar kun penger du faktisk har, og som du ikke trenger til andre ting.

Konklusjon og handlingsplan

Etter å ha skrevet denne omfattende guiden om sparing til barn, sitter jeg igjen med en følelse av både stolthet over alt jeg har lært, og ydmykhet overfor hvor komplekst dette temaet faktisk er. Men mest av alt håper jeg at jeg har klart å formidle den viktigste lærdommen av alle: det er aldri for sent å starte, og det er aldri for tidlig heller.

Når jeg tenker tilbake på den første dagen jeg holdt datteren min i armene og følte den der panikkfølelsen om hvordan jeg skulle klare å gi henne alt hun trengte i livet, forstår jeg nå at svaret ikke lå i å ha alle pengene klare fra dag én. Det lå i å starte en prosess – en langsiktig, tålmodig, systematisk prosess som bygger opp økonomisk trygghet krona for krona, måned for måned, år for år.

Realiteten er at de fleste av oss ikke kan gi barna våre en ferdig oppsparte million kroner på 18-årsdagen. Men det vi kan gi dem, er noe som kanskje er enda mer verdifullt: en solid økonomisk start på voksenlivet, og – like viktig – kunnskapen og holdningene som skal til for å bygge egen velstand videre.

Gjennom denne reisen har jeg lært at sparing til barn tips handler om mye mer enn bare finansielle produkter og rentesammensetning. Det handler om å lære seg selv disiplin, om å tenke langsiktig i en verden som belønner kortsiktighet, og om å gi barn verktøyene de trenger for å lykkes økonomisk i et stadig mer komplekst samfunn.

Din handlingsplan for i dag

Hvis du har lest helt hit, er du åpenbart seriøs med å sikre barnets økonomiske fremtid. Så la oss ikke la denne motivasjonen gå til spille. Her er hva du skal gjøre de neste 24 timene:

Steg 1: Sett deg ned og regn ut hvor mye du realistisk kan spare månedlig. Ikke vær overoptimistisk – heller start med et beløp du vet du kan holde i flere år.

Steg 2: Velg 2-3 spareprodukter basert på rådene i denne artikkelen. Start enkelt – du kan alltid komplisere senere.

Steg 3: Ring banken din og sett opp automatiske trekk. Gjør det i dag, ikke i morgen. Hver dag du venter er tapt rentesammensetning som aldri kommer tilbake.

Steg 4: Skriv ned målene dine for barnesparingen. Hvor mye vil du ha spart til barnet fyller 18? Hva skal pengene brukes til? Ha dette skriftlig så du kan se tilbake på det når motivasjonen svikter.

Steg 5: Sett en dato i kalenderen om tre måneder frem i tid. Da skal du evaluere hvordan sparingen går og eventuelt justere kursen.

De viktigste takeaways

Hvis du skal huske bare noen få ting fra denne artikkelen, la det være disse:

Start i dag: Tid er din beste venn når det gjelder barnesparing. Hver måned du venter koster deg tusenvis av kroner i tapt rentesammensetning.

Automatiser alt: Menneskelig natur gjør at vi finner unnskyldninger for ikke å spare når pengene kommer til kort. Automatisering beskytter deg mot deg selv.

Hold det enkelt: Det er bedre med et enkelt spareprogrogram som du faktisk gjennomfører, enn et komplisert optimalt program som du gir opp etter seks måneder.

Tenk langsiktig: Aksjemarkedet vil svinge, renter vil endre seg, og din økonomi vil ha opp- og nedturer. Det som betyr noe er den langsiktige trenden over 15-20 år.

Involver barnet: Lær dem om penger, sparing og langsiktig tenkning. Det kan være den viktigste gaven du gir dem – viktigere enn pengene selv.

Som jeg avsluttet innledningen med: dette handler ikke bare om å gi barnet ditt penger når det blir voksent. Det handler om å gi dem trygghet, muligheter, og ikke minst – friheten til å velge sin egen vei i livet uten å være begrenset av økonomi.

Når datteren min om noen år skal ta sine første store beslutninger som voksen – hvor hun vil studere, hva slags jobb hun vil ha, om hun vil reise eller bosette seg – så håper jeg at hun kan ta disse beslutningene basert på hva hun brenner for, ikke på hva hun har råd til. Det er det jeg ønsker for alle barn. Og det starter med at vi som foreldre tar ansvar i dag.

Lykke til med reisen! Det kommer til å bli en fantastisk følelse når du om noen år kan overlevere nøklene til en sikker økonomisk fremtid til ditt barn. Den følelsen er verdt hver krone du har spart, og hvert offer du har gjort underveis.